Harald Lassen - Opplevelser fra N (Impro & låt) (2024) [Hi-Res]

På veien mot neste Balans-prosjekt hadde jeg behov for å gjøre noe annet. Som å slå opp med kjæresten og ligge med en motsatt, for så å forhåpentligvis se alt helt klart igjen. Hvor skulle jeg gå?
Jeg har lett etter riktig inngang til å kombinere min musikk med de dype følelser og forbindelser jeg har hatt til N siden jeg var et lite barn.
Da jeg en del år tilbake kom over Dypøkologien og økosofien opplevdes det som en åpenbaring. Mitt syn, mine perspektiver og følelser i møte med alt utenfor meg selv ble fundamentalt endret og de erfaringene i N jeg hadde opplevd sterkt som barn gav nå mening som voksen. Det var en slags dyp reunion. På ny var jeg ikke bare omgitt av trær, dyr, planter, hav og fjell, men også omgitt av venner og trygge relasjoner, akkurat slik jeg opplevde som 8-åring. Alt lever. Alt henger sammen. Alt angår meg. Alt er meg. Jeg er alt.. Ikke jeg – det, men jeg – du. Du er meg.
Det gikk opp for meg: å improvisere har mange likhetstrekk med prosessene i N. Det er en kollektiv improvisasjon hvor de ulike del-organismene er innvevd til en større helhet. Avhengig av hverandre. En felles (rytme)strøm. Faller en ut, vakler det hele og søker desperat andre veier for overlevelse. De snakker sammen, forholder seg til hverandre og er avhengige av hverandre. Både musikken og N er en levende prosess som alltid er på vei mot noe som aldri har vært før. Usett og uhørt, men likevel gjenkjennelig.
Elsket og truet.
Vi bør møte N med følelser, undring, lek og glede. Akkurat slik vi må når vi skal inn i improvisasjonen.
Beste måten jeg kunne ta inn N i musikken min på var altså å improvisere helt fritt med andre levende vesener. De to musikerne Veslemøy Narvesen(trommer) og Bárður Reinert Poulsen(bass) hadde jeg aldri tidligere spilt med og var et selvsagt valg med sine uredde og åpne tilnærming til helt åpen musikk.
Jeg ville også bruke ganske vanlige formater som saxtrio og pianotrio som et bilde på nettopp N; akkurat som vi aner lyden av hvordan en trio låter, vet vi noenlunde hvordan et tre vil se ut om vi planter ett, med trekrone øverst, en stamme i midten og røtter i bakken. Men nøyaktig dets form og fremtoning er det mange faktorer i miljøet og i øyeblikket som påvirker.
Utover grunnideen om musikk som en økologisk prosess kunne jeg ikke be musikerne om noe mer enn å være seg selv og å spille øyeblikket.
Likevel endte sporene med å gi sterke assosiasjoner til erfaringer, møter, stemninger og opplevelser jeg har hatt i og med N. Dette gjenspeiler titlene. Forhåndskomponerte Con Arne var ment som et konkret startpunkt for musikken, og har fått bli med fordi Arne fortjener det, men mest fordi den ble fin.